Vi er i ferd med å avslutte den svakeste sesongen på 51 år. I skrivende stund ligger vi på 15. plass i ligaen og er ute av begge de nasjonale cupene. Mange spør seg om det i det hele tatt finnes en vei tilbake til toppen av engelsk fotball for Manchester United.
Svaret er ja. Vi må bare kopiere strategien Sir Alex Ferguson brukte i 1995/96-sesongen. Vi husker alle Alan Hansens legendariske kommentar på BBCs Match of the Day etter at United tapte åpningskampen mot Aston Villa: «You can't win anything with kids».
NI MÅNEDER senere hadde vi vunnet både ligaen og FA-cupen – med én 22-åring og fire 21-åringer i hovedrollene. Ryan Giggs, David Beckham, Paul Scholes, Nicky Butt, Gary Neville og etter hvert også Phil Neville var sentrale i Uniteds dominans i engelsk fotball på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet.
Vår nye hovedtrener, Ruben Amorim, står ikke overfor nøyaktig den samme situasjonen som Sir Alex gjorde etter 1994/95-sesongen, da flere etablerte stjerner forlot klubben. Men det er klare paralleller. Vi har en rekke spillere som må bort fra Old Trafford, og vi har en solid kjerne av unge spillere som kan utgjøre fundamentet for de kommende årene.
FLERE AV VÅRE unge spillere er faktisk yngre enn Class of '92 var da de slo gjennom. Vi snakker om Leny Yoro (19), Kobbie Mainoo (19), Alejandro Garnacho (20) og Patrick Dorgu (20).
Toby Collyer har fylt 21. Amad Diallo og Rasmus Højlund er begge 22 – like gamle som Giggs var i 1996. Videre har vi Joshua Zirkzee og Manuel Ugarte (23), Diogo Dalot og Matthijs de Ligt (25), Mason Mount (26) og Lisandro Martinez (27).
Det er lenge siden klubben har hatt så mange unge, etablerte førstelagsspillere. Legg til Chido Obi-Martin (17) og Ayden Heaven (18), som begge har imponert med sterke innhopp den siste uken. Og ikke minst vårt talentfulle U18-lag, hvor Harry Amass (17), Jack Fletcher (17) og Godwill Kukonki (17) utmerker seg. I tillegg hentes Diego Leon (17)fra Paraguay i sommer.
UTFORDRINGEN til Amorim og sportsdirektør Jason Wilcox blir å kvitte seg med alt daukjøttet og de som ikke passer inn.
Kategori 1 – Veteranene med utgående kontrakt:
Kategori 2 – Spillere som må selges:
DERSOM ALLE disse spillerne finner nye arbeidsgivere til sommeren, vil vi spare 1,045 milliarder kroner i lønnsforpliktelser og hente inn minimum 910 millioner kroner i overgangsinntekter (for Rashford og Sancho).
Om vi i tillegg kunne sagt farvel til Harry Maguire (32), Luke Shaw (29) og Andre Onana (28), ville vi spart ytterligere 619 millioner kroner, og sannsynligvis også fått litt penger for dem.
Full jackpot i overgangsmarkedet kan gi oss i underkant av 3 milliarder kroner i sparte lønnsforpliktelser og overgangsinntekter. For disse pengene bør vi kunne hente minst én klassespiller i hver lagdel.
Utfordringen er at spillerne vi allerede har kjøpt belaster klubbens regnskap med rundt 2,5 milliarder kroner i året. Ta Antony som et eksempel. Han kostet svimlende 1,190 milliarder kroner fra Ajax. Regnskapsmessig ble kjøpesummen fordelt på spillerens kontraktsperiode, som i Antonys tilfelle er fem år. Det betyr en kostnad på 238 millioner kroner i året.
Stallen for 2025/26-sesongen kan da se slik ut:
Keepere:
Stoppere:
Sentral midtbane:
Kanter:
Offensiv midtbane:
Spisser:
**
Sveinung W. Jensen har fulgt Manchester United siden han så laget i en tippekamp på NRK midt på 1970-tallet. Han ser alt som er av United-kamper på TV, og reiser i tillegg jevnlig over til England for å se klubben i sitt hjerte spille.
Jensen har journalist- og redaktørbakgrunn fra Aftenposten, Dagbladet og lokalavisen Lister, og driver i dag sitt eget kommunikasjonsbyrå – Tellus Kommunikasjon. Han er også partner i Muskat, som tilbyr komplette nettsider til fast månedspris.
Faste åpningstider:
Lørdag 12-14
Kamp:
Vi holder åpent 2 timer før hver Manchester United kamp hvor vi også ser kampen sammen. Kom og se kampen med oss! Det er helt gratis.
